Politikkområde
Digital frihet og personvern
Statens digitale fullmakter har vokst raskt over de siste 15 årene, ofte uten reell offentlig debatt. Vi vil ha prinsipiell skepsis til utvidet overvåkning, krav om domstolskontroll for inngripende tiltak, og åpenhet om algoritmer i offentlig forvaltning.
Situasjonen
Statens digitale fullmakter har vokst raskt over de siste 15 årene, ofte uten reell offentlig debatt. Lovendringer som har utvidet politiets, PSTs og Etterretningstjenestens tilgang til kommunikasjonsdata, lagring av metadata og overvåkning av digital trafikk er gjennomført med varierende grad av domstolskontroll og åpenhet. EUs personvernforordning (GDPR) ble implementert i 2018, men håndhevingen i Norge er fortsatt fragmentert, og Datatilsynet rapporterer jevnlig om manglende ressurser til å følge opp brudd.
Samtidig presser den teknologiske utviklingen — biometri, ansiktsgjenkjenning, prediktive algoritmer i offentlig forvaltning — frem nye spørsmål som ikke er prinsipielt avklart i Norge. Den enkeltes rett til å være ukjent for staten er en klassisk liberal verdi som er under press, og som har fått overraskende lite politisk oppmerksomhet.
Tallene
Året EUs personvernforordning (GDPR) tok virkning i Norge — håndhevingen er fortsatt fragmentert, og Datatilsynet rapporterer årlig om manglende ressurser til å følge opp brudd
Kilde: Datatilsynet: årsrapporter
Personvernkommisjonens konklusjon: håndhevingen av personvernet er for svak, og statens egne unntak fra personvernreglene er omfattende
Kilde: Personvernkommisjonens rapport
Hva vi vil gjøre
- 01Beskytte den enkeltes rett til å være ukjent for staten. Nye overvåkningsfullmakter må begrunnes konkret, evalueres etter en avgrenset periode og ha solnedgangsklausuler — uavhengig av hvilket flertall som sitter med makten.
- 02Kreve domstolskontroll for inngripende tiltak, inkludert masseinnsamling av metadata og biometriske data.
- 03Restriktiv holdning til biometriske registre i offentlig sektor. Ansiktsgjenkjenning i offentlige rom skal kreve eksplisitt lovgrunnlag og konsekvensutredning.
- 04Styrke Datatilsynet med ressurser og uavhengighet, og innføre åpenhetskrav for algoritmer brukt i offentlig forvaltning som tar avgjørelser som påvirker enkeltmennesker.
- 05Forsvare retten til ende-til-ende-kryptering. Bakdører i kommunikasjonstjenester svekker sikkerheten for alle — også for journalister, kilder, varslere og politiet selv.
- 06Lovfeste retten til å betale med kontanter. Et fullt digitalt betalingssystem gir staten og private aktører innsyn i hver enkelt transaksjon, og er en sårbarhet både i fred og krise.
- 07Regulere offentlig bruk av kunstig intelligens med krav om menneskelig overprøving av enkeltvedtak, dokumenterbart datagrunnlag og rett for borgeren til å forstå hvordan en avgjørelse er fattet.
Realistisk tidshorisont
Lovendringer i løpet av første stortingsperiode. Styrking av Datatilsynet kan skje umiddelbart over budsjett.
Vanlige innvendinger
Vi tror tillit bygges på å svare ærlig på vanskelige spørsmål — også de vi ikke har gode svar på.
Kilder
- Datatilsynets årsrapporter
- Personvernkommisjonens rapport NOU 2022:11
- EUs personvernforordning (GDPR)
- Justisdepartementets utredninger om e-tjenestens og PSTs fullmakter