Politikkområde
Kultur og medier
Staten bruker flere milliarder i året på kultur og medier, og deler av systemet er konstruert rundt forretningsmodeller fra før digital distribusjon. Vi vil rydde i et uoversiktlig system — ikke avvikle norsk kulturliv eller offentlig kringkasting.
Situasjonen
Norsk kultur- og mediepolitikk er bygget rundt omfattende offentlig støtte. NRK finansieres gjennom skatteseddelen (avviklet kringkastingsavgift fra 2020), pressestøtten utgjør årlig over 400 millioner kroner, og produksjonsstøtte til film, kunst, musikk og litteratur går gjennom et nettverk av råd, fond og direktorater. Samlet bruker staten flere milliarder kroner i året på kultur- og mediefeltet.
Mye av dette er bygget rundt en mediestruktur og forretningsmodeller fra før digital distribusjon. Mediemangfoldsutvalget (NOU 2017:7) og senere Medietilsynets mediemangfoldsrapporter dokumenterer at den tradisjonelle pressestøtten i økende grad treffer aktører som ikke nødvendigvis er de mest sårbare i dagens medielandskap, mens digitale aktører og nye formater faller utenfor.
Frihetspartiet mener kultur- og mediepolitikken er overmoden for en kritisk gjennomgang. Vi vil ikke avvikle norsk kulturliv eller offentlig kringkasting — vi vil rydde i et system som er blitt komplekst, lite oversiktlig og delvis utdatert.
Tallene
Årlig samlet pressestøtte i Norge
Kilde: Medietilsynet: mediemangfoldsrapporter
Årlig finansiering av NRK over skatteseddelen (2024)
Kilde: NRKs allmennkringkastingsregnskap / Statsbudsjettet
Mediemangfoldsutvalget: tradisjonell pressestøtte treffer i økende grad ikke de mest sårbare aktørene i dagens medielandskap
Kilde: NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet
Hva vi vil gjøre
- 01Trappe ned direkte produksjonsbasert pressestøtte gradvis og rette gjenværende støtte mot lokal- og samfunnsdekning, ikke generell drift. Et fritt mediemangfold sikres best av betalende lesere, ikke av varig avhengighet til staten.
- 02Frihetspartiet verdsetter NRK som en bærebjelke i norsk offentlighet. Vi vil ikke avvikle eller svekke allmennkringkasteren, men gjennomgå mandatet og finansieringen kritisk, særlig der NRK konkurrerer med kommersielle aktører på områder som ikke er kjerneoppgaver.
- 03Skille mellom statlige kjerneoppgaver innenfor kultur (nasjonalbibliotek, statlige museer, nasjonale institusjoner) og generelle støtteordninger til kunstnere. Kjerneoppgavene styrkes; støtteordningene gjennomgås kritisk for treffsikkerhet.
- 04Forenkle støtteforvaltningen. Antall fond, råd og tilskuddsordninger reduseres.
- 05Sikre kunstnerisk frihet. Statlig støtte skal aldri brukes til å sanksjonere ubehagelige meninger, og kriteriene for tildeling skal være kvalitetsbaserte, ikke politiske.
- 06Styrke folkebibliotekene som åpne, lokale møteplasser og lavterskel kulturarena. Bibliotekene er en av de mest treffsikre kulturinvesteringene staten gjør.
- 07Bevare og digitalisere norsk kulturarv. Arkiver, museumssamlinger og audiovisuelt materiale skal være tilgjengelig digitalt for hele befolkningen.
Realistisk tidshorisont
Gjennomgang av NRK i første stortingsperiode. Endringer i pressestøtte og støtteforvaltning fases inn over flere år for å gi aktørene omstillingstid.
Vanlige innvendinger
Vi tror tillit bygges på å svare ærlig på vanskelige spørsmål — også de vi ikke har gode svar på.
Kilder
- Kulturdepartementet: tilskuddsoversikter
- Medietilsynets årlige mediemangfoldsrapporter
- NRKs allmennkringkastingsregnskap
- Mediestøtteutvalgets rapporter (NOU 2017:7 og senere)
Sist oppdatert 26/04/2026