Slik finansierer vi det

Utgangspunktet

Statsbudsjettet for 2026 er på 2 165 milliarder kroner i samlede utgifter (Stortinget). Av dette finansieres 579,4 milliarder kroner — 26,8 prosent — gjennom uttak fra Statens pensjonsfond utland, opp fra 12,6 prosent av trend-BNP for fastlands-Norge i 2025 til 13,1 prosent i 2026 (Finansdepartementet, Norsk Industri). Offentlige utgifter utgjør om lag 64 prosent av fastlands-BNP — blant de høyeste nivåene i OECD.

Dette er utgangspunktet vi jobber fra. Norge bruker mer enn vi tjener i fastlandsøkonomien, og forskjellen dekkes av oljefondet.

Det gjenstående gapet

Det er åpent at programmet, fullt innfaset, ikke går nøyaktig opp uten enten lengre tidshorisont, dypere strukturreformer enn de vi har spesifisert konkret, eller noe lavere ambisjon på enkeltdeler. Vi mener det er mer ærlig å erkjenne dette enn å pynte på regnestykket.

I praksis betyr det tre ting:

For det første at innfasingen av enkelte tiltak vil måtte gå over to stortingsperioder (8 år) snarere enn én. Det gjelder særlig forsvarsopptrappingen, som uansett er en plan til 2035, og avvikling av selskapsskatten ned til 18 prosent.

For det andre at forsvarsopptrappingen vil kreve uttak fra oljefondet utover handlingsregelen i en periode — slik regjeringen Støre selv har lagt opp til. Vi mener forsvar mot eksterne trusler er nettopp den typen oppgave fondet er ment å beskytte mot, og tilsvarer ikke ordinær drift.

For det tredje at vi vil holde fast på det grunnleggende prinsippet: hvis dypereliggende kutt i offentlig sektor viser seg vanskeligere å gjennomføre enn anslått, vil vi heller skalere tempoet på skattekuttene enn å la budsjettet sprekke. Bedre å gå sakte i riktig retning enn raskt mot en vegg.

Hvorfor ikke større oljefondsbruk?

Det enkleste ville være å finansiere alt med høyere uttak fra oljefondet. Det er fristende. Det er også det norsk politikk har gjort i økende grad gjennom 2020-tallet, og kostnadene viser seg nå: økt inflasjonspress, svekket krone, og mindre handlingsrom for fremtiden. Hver milliard som tas ut i dag er en milliard mindre — pluss avkastning — for fremtidige generasjoner.

Et liberalt parti som ber om mindre stat kan ikke samtidig be om mer uttak fra fellesskapets sparepenger. Det henger ikke sammen.

Usikkerhet og åpenhet

Tallene over er anslag. Vi har bevisst valgt intervaller fremfor punktanslag fordi presisjon vi ikke har, ville vært villedende. De største usikkerhetene ligger i:

• Hvor mye direktoratstrukturen faktisk kan kuttes uten å svekke kjerneoppgaver. Vi anslår 25-35 mrd; reelt tall avhenger av politiske prioriteringer og motstand.
• Hvor raskt landbrukssubsidier kan omlegges uten urimelig hardt utfall for næringen.
• Hvor mye dynamiske effekter faktisk vil utgjøre. Vi har valgt å ikke regne med dem i hoveddekningen.
• Internasjonal økonomisk utvikling, som påvirker både skatteinntekter og oljefondets verdi.

Vi vil legge ut et fullstendig metodenotat med detaljerte beregninger og kildehenvisninger som vedlegg til programmet i god tid før valget. Dette er førsteutkast — ikke endelig regnskap.

Det viktigste

Et seriøst parti viser regnestykket sitt. Det er ikke fordi alle velgere vil lese hver linje, men fordi journalister, motstandere og vurderende velgere skal kunne ettergå oss. Hvis tallene viser seg å være feil, korrigerer vi dem. Hvis kritikken er treffende, lytter vi.

Det vi ikke kommer til å gjøre, er å love både lavere skatt og høyere offentlig forbruk uten å forklare hvor pengene kommer fra. Det er en del av problemet vi vil løse, ikke noe vi vil videreføre.