Politikkområde
Skole
Norske 15-åringer presterer på sitt laveste målte nivå i PISA. 41 prosent ligger på laveste nivå i minst ett fagområde. Vi flytter makt fra byråkrati til lærerne — de som faktisk har kompetansen.
Situasjonen
Norske 15-åringers ferdigheter er på sitt laveste målte nivå. PISA 2022 dokumenterer en betydelig tilbakegang i alle tre fagområder sammenlignet med 2018: 33 poeng ned i matematikk, 23 poeng ned i lesing, 12 poeng ned i naturfag (Utdanningsdirektoratet, basert på OECD/PISA). Andelen lavtpresterende elever — under mestringsnivå 2 av 6 — har økt fra 19 til 31 prosent i matematikk og fra 19 til 27 prosent i lesing på fire år. Samlet sett presterer 41 prosent av norske 15-åringer på laveste nivå i minst ett av fagområdene.
I lesing og naturfag er resultatene tilbake på samme nivå som i 2006, det laveste tidligere målte. I matematikk er resultatet det svakeste i historien til den norske PISA-deltakelsen. Tilbakegangen i Norge er større enn i de fleste andre OECD-land, selv etter at man har korrigert for pandemieffekter.
Samtidig bruker norsk skole rekordmye ressurser, både økonomisk og i antall voksne per elev. Lærerorganisasjonene rapporterer at en stadig større del av lærerens tid går til dokumentasjon, rapportering og administrative oppgaver. Det er en strukturell ubalanse mellom hva vi investerer og hva vi får ut.
Land som lykkes bedre — blant dem flere nordiske naboer — har til felles at de gir læreren reell faglig myndighet, holder inntakskravene til lærerutdanningen høye, og lar tilliten erstatte detaljstyring. Det er kompetansen i klasserommet som løfter elevene, ikke nye rapporteringskrav fra direktoratet.
Dette er ikke en kritikk av norske lærere. De gjør en viktig jobb under rammer politikerne har satt.
Tallene
Nedgang i matematikk for norske 15-åringer, PISA 2018-2022
Kilde: OECD PISA 2022 / Utdanningsdirektoratet
Andel norske 15-åringer som presterer på laveste nivå i minst ett fagområde
Kilde: OECD PISA 2022
Andel lavtpresterende i matematikk i 2022 (opp fra 19 % i 2018)
Kilde: OECD PISA 2022
Hva vi vil gjøre
- 01Lovfeste metodefrihet for læreren. Innenfor brede kompetansemål skal læreren selv velge pedagogikk, læremidler og vurderingsformer. Politikere og direktorat setter mål — ikke metode.
- 02Halvere skjemaveldet for lærere i løpet av første stortingsperiode. Hvert nasjonalt og kommunalt rapporteringskrav skal kunne begrunnes konkret med pedagogisk eller styringsmessig nytteverdi — krav som ikke består testen, fjernes. Tid spart på papir er tid brukt på barna.
- 03Heve inntakskravene til lærerutdanningen og styrke kvaliteten i mastergradsløpet. Læreryrket skal være et selektivt og prestisjefylt yrke — det er den enkeltfaktoren som har sterkest dokumentert effekt på elevenes læring.
- 04Færre og smartere prøver. Erstatte dagens dekkende nasjonale prøver med utvalgsprøver som gir staten god styringsinformasjon, uten at hver enkelt elev og lærer bruker uker på testing og forberedelse.
- 05Innføre tydeligere fagkrav og vurdering. Karakterer fra 5. klasse og faste skriftlige tilbakemeldinger, slik at elever og foreldre vet hvor de står.
- 06Full etableringsfrihet for friskoler innenfor en kvalitetsforskrift. Penger følger eleven. Foreldre og elever skal ha reelle valgmuligheter, særlig der den offentlige skolen ikke leverer godt nok.
- 07Prioritere grunnleggende ferdigheter — lesing, skriving og regning — særlig i de første skoleårene. Ingen elev skal forlate barneskolen uten å kunne lese flytende.
- 08Styrke yrkesfagene gjennom flere lærlingplasser, tettere kobling mellom skole og arbeidsliv, og likeverdig status med studieforberedende. Norge trenger fagarbeidere like mye som akademikere.
- 09Begrense bruken av mobiltelefoner og sosiale medier i skoletiden. Elever skal møte skolen, ikke skjermen — dette er en samfunnsmessig avveining vi tar tydelig stilling til.
Realistisk tidshorisont
Reduksjon i dokumentasjonskrav og overgang til utvalgsprøver kan starte umiddelbart. Lovfesting av metodefrihet og strukturelle endringer i karakter- og vurderingssystemet krever forskriftsendringer og kan gjennomføres innen første stortingsperiode. Skjerpede inntakskrav til lærerutdanningen er et lengre løp som må fases inn over flere kull.
Vanlige innvendinger
Vi tror tillit bygges på å svare ærlig på vanskelige spørsmål — også de vi ikke har gode svar på.
Kilder
- OECD PISA 2022 — Norge
- Utdanningsdirektoratet: PISA 2022 — norske resultater
- Utdanningsforbundet: tidsbruksundersøkelser blant lærere
- SSB: KOSTRA-tall for skolesektoren
- OECD: Education at a Glance — lærerinntak og autonomi i nordiske land