Politikkområde
Distrikt og kommunestruktur
Norge har 357 kommuner og 15 fylker — mange forvaltningsnivåer for et land med 5,5 millioner innbyggere. Vi vil avvikle fylkeskommunen, insentivere frivillige kommunesammenslåinger, og redusere statlig detaljstyring av kommunene.
Situasjonen
Norge har 357 kommuner og 15 fylker per 2024. Det er mange forvaltningsnivåer for et land med 5,5 millioner innbyggere. Kommunereformen i 2014–2019 reduserte antallet kommuner fra 428 til 356, og senere oppløsninger (blant annet av Viken og enkelte sammenslåtte kommuner) har endt på dagens 357. Mange små kommuner består fortsatt med begrenset kapasitet til å levere komplekse tjenester. Fylkeskommunen, gjenopprettet i sin nåværende form etter regionreformen, leverer i hovedsak videregående opplæring, fylkesveier og tannhelse — oppgaver som flere mener kunne håndteres på andre nivåer.
Statlig detaljstyring av kommunene har samtidig økt. Kommunenes Sentralforbund har ved flere anledninger pekt på at antallet statlige rapporteringskrav, øremerkede tilskudd og særskilte forskrifter undergraver det lokale selvstyret i praksis selv om det forsvares i ord.
Frihetspartiet mener Norge har for mange forvaltningsnivåer som gjør for lite, og at staten bør gjøre mindre detaljert styring av kommunene som faktisk har ansvar.
Tallene
Antall kommuner i Norge per 2024
Kilde: SSB / Kommunal- og distriktsdepartementet, kommunestatistikk
Antall fylker etter regionreformen og delingen av Viken/Vestfold og Telemark/Troms og Finnmark
Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet
Hva vi vil gjøre
- 01Avvikle fylkeskommunen som politisk forvaltningsnivå, slik at pengene som i dag går til et mellomledd, kan brukes på videregående skole, fylkesveier og helsetjenester nær folk. Oppgaver overføres til styrkede storkommuner og staten.
- 02Insentivere frivillige kommunesammenslåinger gjennom økonomiske virkemidler — ikke gjennom tvang. Storkommuner får større rammer, mer selvstyre og mindre statlig detaljstyring.
- 03Redusere statlig øremerking av kommunale tilskudd. Gi kommunene rammetilskudd og ansvar, ikke detaljstyring.
- 04Innføre lovfestet rett for kommuner til å si nei til nye statlige oppgaver som ikke er fullfinansierte. Underfinansierte oppgaver er en skjult skatt på kommuneøkonomien.
- 05Tillate interkommunalt samarbeid på flere områder uten at det forutsetter store strukturreformer. Små kommuner kan beholde nærhet og samtidig kjøpe spesialisert kompetanse felles.
- 06Investere i infrastruktur som faktisk binder Norge sammen: veier, fergefri kyststamvei, bredbånd og mobildekning i hele landet. Distriktspolitikk handler først og fremst om infrastruktur, ikke om subsidier.
- 07Sikre samiske rettigheter og Sametingets myndighet uavhengig av endringer i fylkesstrukturen. Det er en konstitusjonell forpliktelse som ikke berøres av administrative reformer.
Realistisk tidshorisont
Avvikling av fylkeskommunen krever grunnlovsendringer og er et arbeid over to stortingsperioder. Endringer i øremerking og rammetilskudd kan gjøres raskere.
Vanlige innvendinger
Vi tror tillit bygges på å svare ærlig på vanskelige spørsmål — også de vi ikke har gode svar på.
Kilder
- KS: Lokaldemokratiundersøkelsen, jevnlige rapporter
- Kommunal- og distriktsdepartementet: kommunestatistikk
- NIBR-rapporter om kommunestruktur og statlig styring av kommunene