Politikkområde
Forsvar
Forsvar er statens fremste kjerneoppgave. Norge sluttet seg i 2025 til NATOs nye 5-prosent-mål innen 2035. Vi vil følge opp med en konkret opptrappingsplan, gjenoppbygge totalforsvaret og tilfluktsromskapasiteten, styrke forsvaret i nord, satse på droneteknologi og bygge dual-use infrastruktur for alliert mottak.
Situasjonen
Sikkerhetsbildet i Europa er fundamentalt endret etter 2022. Russland utgjør en langsiktig trussel mot norsk sikkerhet, og NATO har vedtatt sine mest ambisiøse kapabilitetsmål siden Den kalde krigen. Norge nådde NATOs to-prosent-mål for forsvarsutgifter først i 2024, etter tiår med underinvestering. Med revidert nasjonalbudsjett 2025 vil Norge bruke om lag 3,3 prosent av BNP på forsvarsformål — inkludert militær støtte til Ukraina (Forsvarsdepartementet, mai 2025).
På NATO-toppmøtet i juni 2025 sluttet Norge seg til alliansens nye mål om 5 prosent av BNP til forsvarsrelaterte formål innen 2035, hvorav 3,5 prosent til kjerneforsvar og 1,5 prosent til forsvarsrelaterte formål som beredskap og infrastruktur (Statsministerens kontor, juni 2025).
Dette betyr at forsvar går fra å være én blant mange budsjettposter til å bli en av de største. SSB anslår at en opptrapping til 5 prosent vil innebære at over 10 prosent av samlede offentlige utgifter går til forsvar — mer enn det som i dag brukes på utdanning. Det krever ærlige prioriteringer, ikke ønsketenkning.
Norge avskaffet kravet om nye tilfluktsrom i 1998. Vi har i dag rundt 600 000 plasser med varierende vedlikeholdsstand, mens Sverige har om lag 7 millioner og Finland nær 4,8 millioner — nok til å dekke mesteparten av befolkningen. Den sivile beredskapen mot moderne trusler som missiler og droner er ikke i takt med trusselbildet.
Forsvaret i nord er underdimensjonert i forhold til Norges strategiske ansvar. Garnisonen i Sør-Varanger og Brigade Nord er styrket de siste årene, men stående styrker, baseinfrastruktur og mottakskapasitet for allierte forsterkninger er fortsatt begrenset. Lærdommen fra Ukraina er entydig: dronekrig avgjør moderne slag, og dual-use infrastruktur (havner, jernbane, vei, flyplasser) er en militær kapabilitet i seg selv.
Tallene
Norges forsvarsutgifter som andel av BNP, anslag 2025 (inkl. støtte til Ukraina)
Kilde: Forsvarsdepartementet, mai 2025
NATOs nye mål for forsvarsrelaterte utgifter innen 2035 (3,5 % kjerneforsvar + 1,5 % beredskap/infrastruktur)
Kilde: Statsministerens kontor, juni 2025
Anslått andel av samlede offentlige utgifter som vil gå til forsvar ved 5 %-målet
Kilde: SSB: Hvor mye bruker Norge på forsvar? (april 2025)
Plasser i tilfluktsrom i Norge i dag — mot ca. 7 mill. i Sverige og 4,8 mill. i Finland
Kilde: DSB / MSB / Räddningsinstituttet
Hva vi vil gjøre
- 01Trappe opp mot NATOs 5-prosent-mål med en konkret plan, ikke bare politisk tilslutning. Trinnvis økning fra 3,3 prosent i 2025 til 4 prosent innen 2030 og 5 prosent innen 2035. Trygghet er den mest grunnleggende velferden vi har — uten den faller alt annet.
- 02Styrke totalforsvaret. Gjenoppbygge beredskapslagre for matvarer, drivstoff, legemidler og kritiske innsatsfaktorer som ble bygget ned etter Den kalde krigen.
- 03Gjeninnføre kravet om tilfluktsrom i alle nye boligbygg over en viss størrelse, samt i skoler og offentlige bygg. Registrere, oppgradere og åpne for jevnlig inspeksjon av eksisterende rom. Sivilbeskyttelse er en del av forsvaret — ikke en utdatert kald-krigs-rest.
- 04Permanent styrket militær tilstedeværelse i nord. Gjenopprette en stående bataljon i Finnmark, styrke Garnisonen i Sør-Varanger, og øke kapasiteten i Kystvakten og maritim overvåkning i Barentshavet. Norges nordlige flanke er NATOs nordlige flanke.
- 05Bygge norsk kapasitet innen militære droner — rekognosering, langtrekkende presisjon og anti-drone — gjennom både innkjøp og innenlandsk utvikling i samspill med Kongsberg, Nammo og oppstartsmiljøer. Dronekrig er den viktigste lærdommen fra Ukraina, og vi kan ikke være avhengige av at andre lager dem for oss.
- 06Investere i dual-use infrastruktur: havner, jernbane, veier, broer og flyplasser dimensjonert for militær transport og storskala alliert mottak — særlig på nord-sør-aksen. Dette er nettopp det NATOs 1,5-prosent-mål for beredskap og infrastruktur er ment å dekke.
- 07Beholde og styrke verneplikten som bærebjelken i norsk forsvar. Heve antall vernepliktige som faktisk gjennomfører førstegangstjeneste.
- 08Styrke Heimevernet langs hele kysten. Norges geografi gjør lokalkjent forsvar til en strategisk ressurs som ikke kan erstattes av stående styrker alene.
- 09Investere i cyberforsvar og evne til å motstå sammensatte trusler — desinformasjon, sabotasje mot kritisk infrastruktur, og digital spionasje. Den moderne trusselen er ikke bare militær.
- 10Styrke norsk forsvarsindustri og sikre nasjonal kontroll over kritiske leveranser. Avhengighet av enkeltland for ammunisjon eller komponenter er en strategisk sårbarhet.
- 11Behandle forsvar som en ekte kjerneoppgave — det er en av få ting bare staten kan gjøre, og den skal prioriteres foran nær sagt alt annet i offentlig sektor.
Realistisk tidshorisont
Forsvarsopptrapping skjer over hele perioden 2025-2035. Frihetspartiet vil ikke love raskere opptrapping enn forsvarssektoren faktisk kan absorbere — penger uten kapasitet til å bruke dem fornuftig blir sløsing, ikke sikkerhet. Lager- og beredskapsoppbygging, krav om tilfluktsrom i nye bygg, og dronesatsing kan begynne umiddelbart.
Vanlige innvendinger
Vi tror tillit bygges på å svare ærlig på vanskelige spørsmål — også de vi ikke har gode svar på.
Kilder
- Forsvarsdepartementet: Forsvarsløftet — for Norges trygghet, langtidsplan 2024
- Regjeringen.no: Norge støtter NATOs nye 5-prosent-mål (juni 2025)
- SSB: Hvor mye bruker Norge på forsvar? (april 2025)
- Folk og Forsvar: Forsvarsbudsjettet 2025
- DSB: Tilfluktsrom i Norge — status og regelverk
Sist oppdatert 29/04/2026