Politikkområde

Fiskeri og havbruk

Norsk fiskeri og oppdrett er eksportintensiv, lønnsom og bidrar med betydelig verdiskaping. Likevel er kvotesystemet, eierskapsregler og forvaltningen preget av politiske kompromisser som ikke alltid gir best ressursforvaltning. Vi vil modernisere kvotesystemet og stille tydelige miljøkrav.

Situasjonen

Norsk fiskeri og oppdrett har en helt annen struktur enn landbruket — eksportintensiv, lønnsom, og en av landets mest verdifulle næringer utenfor petroleum. Sjømateksporten har de siste årene satt nye rekorder, og oppdrettsnæringen er blant de mest kapitaleffektive globalt.

Likevel er kvotesystemet, eierskapsregler og forvaltning av fiskeressurser preget av politiske kompromisser som ikke alltid gir best ressursforvaltning. Riksrevisjonen og forskningsmiljøer har pekt på at dagens diskresjonære fordeling av kvoter er lite gjennomsiktig og åpner for politisk press.

Oppdrettsnæringen sliter samtidig med vedvarende utfordringer knyttet til lakselus, rømming og miljøpåvirkning på villaks. Vekst kan ikke skje uavhengig av disse problemene — den må være betinget av at de faktisk løses.

Tallene

180+ mrd

Norsk sjømateksport per år (rekordnivå de siste årene) — Norges nest største eksportnæring etter petroleum

Kilde: Norges Sjømatråd: eksportstatistikk

~50 mill

Estimert antall oppdrettslaks som rømmer eller dør årlig — et miljøproblem næringens vekst må løse, ikke leve med

Kilde: Fiskeridirektoratet: rømmingsstatistikk og dødelighetsrapport

~70 %

Andel av norske villaksbestander vurdert som truede eller sårbare — sterkt påvirket av oppdrett og vannkraft

Kilde: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning: Status for norske laksebestander

Hva vi vil gjøre

01Modernisere kvotesystemet i fiskeriene med større åpenhet og mer markedsbaserte mekanismer, slik at en av Norges mest verdifulle eksportnæringer forvaltes på faglige premisser — ikke gjennom diskresjonær politisk fordeling.
02Styrke kontrollen med fiskeflåtens nasjonale eierskap og hindre konsentrasjon av kvoter på få hender. Markedsorientert kvotesystem betyr ikke at noen få selskaper skal eie hele kysten.
03Investere i forskning på havbruk, alger, og nye marine næringer der Norge har naturlige fortrinn. Verdien av havet er fortsatt langt fra realisert.
04Stille tydelige miljøstandarder i oppdrettsnæringen — lakselus, rømming, utslipp — og koble vekst til dokumentert bedring. Næringen skal vokse fordi den er bærekraftig, ikke til tross for at den ikke er det.
05Sikre langsiktig vern av villaksstammene. Der oppdrett truer ville bestander, må vern gå foran kortsiktig produksjonsvekst.
06Beholde Mattilsynet og Fiskeridirektoratet som faglig uavhengige myndigheter, og styrke dem der det trengs. Forenkling av regelverk skal aldri gå på bekostning av matsikkerhet eller ressursforvaltning.
07Sikre lokale lokalsamfunn langs kysten reell andel av verdiskapingen fra ressursene utenfor egen dør, gjennom rammebetingelser som premierer aktivitet og bosetting i kystkommunene.

Realistisk tidshorisont

Kvotesystemet kan reformeres innen første stortingsperiode, men forutsetter bred politisk forankring. Miljøkrav til oppdrett kan iverksettes løpende.

Vanlige innvendinger

Vi tror tillit bygges på å svare ærlig på vanskelige spørsmål — også de vi ikke har gode svar på.

Kilder

Fiskeridirektoratet: nøkkeltall og statistikk
Havforskningsinstituttet: ressursvurderinger
Riksrevisjonen: undersøkelser av kvotesystemet
Norges Sjømatråd: eksportstatistikk

Sist oppdatert 27/04/2026