Metode
Slik dokumenterer vi sløseribarometeret
Sløseribarometeret er ikke en samling påstander. Hvert enkelt eksempel er hentet fra Riksrevisjonen, departementsrapporter eller annen offentlig statistikk. Slik fungerer metodikken.
Sløseri er et lett ord å misbruke. Hva som er sløsing, og hva som er nødvendige investeringer, avhenger ofte av perspektiv. Vi har derfor satt noen klare regler for hva som havner i barometeret.
Først: hvert eksempel skal være dokumentert i en uavhengig kilde — Riksrevisjonen, departementets egen rapportering, SSB, eller annen anerkjent statistikk. Vi bruker ikke anekdoter.
Andre: vi skiller mellom kostnadsoverskridelser (et prosjekt har gått over budsjett) og strukturell ineffektivitet (et apparat bruker mer ressurser enn nødvendig). Begge er verdt å peke på, men ikke samme type problem.
Tredje: vi gir alltid en ekvivalens — et beløp i kroner blir konkret først når det settes opp mot noe annet. En milliard er en abstraksjon. 1 500 sykehjemsplasser er noe en velger kan vurdere.
Fjerde: vi forsøker å være rettferdige. Et stort byggeprosjekt vil alltid ha en viss usikkerhet. Det er ikke i seg selv sløsing. Det er sløsing når kostnadene tredobles uten at noen tar konsekvenser.
Hvis du finner feil i et av eksemplene, hører vi gjerne fra deg. Vi vil heller korrigere oss raskt enn å bli stående med upresise tall.