Analyse
Formuesskatten — tre tall som forklarer hvorfor vi vil endre den
Debatten om formuesskatten har gått i over 20 år. Den er fortsatt verdt å ta. Her er tre tall som forklarer hvorfor vi mener den må trappes ned på arbeidende kapital.
Formuesskatten er en av de få skattene som diskuteres uten at de fleste velgere har et tydelig forhold til den. Det er forståelig — den rammer relativt få direkte. Men virkningen treffer mange flere enn de som betaler den.
Tall 1: Den norske formuesskatten gir norske eiere en konkurranseulempe mot utenlandske eiere som ikke betaler den. Det betyr at en utenlandsk investor som kjøper en norsk bedrift, har en innebygget kostnadsfordel mot en norsk eier. Over tid vrir dette eierskapet ut av norske hender.
Tall 2: Forskning fra Frischsenteret viser at formuesskatten har målbar negativ effekt på investeringer i små og mellomstore bedrifter. Effekten er ikke gigantisk per krone, men den er konsistent.
Tall 3: Provenyet fra formuesskatten utgjør om lag 28 mrd kr årlig — under 3 prosent av statens inntekter. Det er mulig å erstatte dette gjennom andre skatter eller ved kutt i offentlig forbruk uten å bryte velferdsstaten.
Vi foreslår derfor en gradvis nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital — over fire år. Bunnfradraget økes parallelt for å skjerme vanlige boligeiere. Det er en realistisk reform, ikke en revolusjon.